tirsdag 16. februar 2010

Buik, billen, benen

Jeg har i lengre tid (les: siden september) iherdig ventet på at spinningtimene på senteret hvor jeg trener skal komme igang. Det er ingen hemmelighet at ting tar tid her nede. I mellomtiden har jeg måttet ta til takke med hva de har av andre tilbud.

Jeg testet virtuell spinning, et halvhjertet forsøk på tilfredsstillelse fra senterets side; med lite inspirerende landskap, en like lite inspirerende virtuell instruktør, pluss en miksa-cd som stod og dura i bakgrunnen, overhodet ikke synkronisert med intensiteten i programmet.
Det hele ble ganske latterlig i grunn, der jeg tråkka til intensive teknobeats, mens skjermen tilsa jeg var på vei rundt en slak venstresving.
Tror jeg lar det være, enn så lenge.

I dag benyttet meg av de nyoppstartede BBB-gruppene (mage, rumpe, lår), og fikk kjørt meg så til de grader. Instruktøren var ei lita, spretten dame, som også leder Zumba-timene. Utrolig gira hele tia, så hadde på følelsen av at jeg ville få levert ei ordentlig økt.

Ganske riktig. Skal være sjeleglad om jeg er gangfør i morra.
Vi, jeg og en 5-6 litt eldre damer, fikk servert øvelser som virkelig svei både her og der, og en tilfreds og gira instruktør kjørte bare enda mer på når hun så vi jobba ræva av oss (bokstavelig talt). Ivrige "woop, woop" nå og da fra fremste rekke; noe jeg også mimrer fra Zumbaen, ufattelige hyperaktive moves kombinert med et vilt blikk.
Kokt hummer. Garantert verdt revisit!

--------------------
Ellers synes jeg det har vært en ganske begredelig OL-innsats så langt. Jeg benker meg foran nett-tvn flere kvelder på rad med skyhøye forventninger, men blir jammen like skuffa hver gang. Kanskje vi rett og slett er alt for bortskjemte? Vært så høyt oppe såpass lenge, både i verdenscuper og lignende, så det bare er satt at de skal dra inn fra toppsjiktet.
Fått igjen for å slenge med leppa til blågule naboer i hvert fall, til de grader...

Ei god venninne er ikke videre overrasket. Ikke annet vi kan vente oss etter suksessen i Melodi Grand Prix i fjor; kan ikke forvente å dra inn i pose og sekk. Burde være fornøyde med det vi allerede har oppnådd for en stund, og tenke på all den gode pr'en vår felespillende caprino-dukke har gitt oss.
Tja.

Jeg har vel fremdeles håpet på at OL-troppen skal hevde seg.
Tror jeg.

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar