onsdag 25. november 2009
søndag 22. november 2009
Sinterklaas en Zwarte Piet
Timene flyr, dagene flyr, sakte, men ganske målrettet mot jul. Her nede har vi allerede hatt 'gleden' av butikker fylte til randen med julestash helt siden slutten av september, noe som for mange radbrekker førjulsstemningen. Jeg kan ikke beskrive min avsky mot ukulturen som formelig blomstrer, og gjør kommers av årets fineste høytid. Jeg trodde nordmenn var ramme på slikt, men fy... Hollendere tar det helt til en annen dimensjon...I de siste ukene har kassadamer lurt ei lita afrikanerdokke oppi handleposen til kundene. 'Hm, var da temmelig spesielt', tenkte jeg først, og veit at de veldig glad i temauker her i landet. De har blant annet hatt "hamsteruker" (kjøp mye til en billig penge), hvor de også hadde innført betraktelig større handleposer med hamstertrykk, og "Snøhvit og de syv dvergene-uker" på Albert Heijn (dagligvarehandel). Kassadamene er ekstra blide når de har små plastfigurer å prakke på kunden, for hver 15euro en handler for. Jeg må si at jeg stusset litt over overgangen fra plastdverger til sjokobrune tøydukker med fjær i hatten. Det måtte finnes en forklaring, for i løpet av de siste ukene har disse dukkene, også litt andre varianter, dukket opp i butikkvinduer over hele byen.
Nysgjerrigheten bare vokste, til en dag i forrige uke, da jeg skulle kjøpe meg kaffe før dagens siste forelesing. Kafédama var blid og hyggelig som alltid, og den vanlige koppen med koffie creme stod raskt på disken foran meg. Jeg takket og fikk øye på tøydukka som skulte på meg fra hylla bak henne. Lei av å lure, dristet jeg meg til å spørre hva greia med alle disse mørkhudede utstillingsdukkene var (som jeg lenge hadde tenkt var en sjokoladenmann for å friste barn...). Hun så litt forbauset ut med det første, at dette var noe alle og enhver burde vite om... Hun kunne fortelle meg med stor innlevelse (da hun hørte at jeg ikke var vant med denne tradisjonen), at dette var Zwarte Piet, den hollandske 'julenissens' lille slavegutt (hennes ord), som hadde hovedoppgaven å enten belønne eller straffe hollandske barn. Videre var hun veldig interessert i hvordan nissen ordnet slik i mitt land, hvis han ikke hadde en slik løpegutt. Jeg kunne fortelle at vi følger tradisjonen hvor nissen har utallige små dverger som jobber på pakkefabrikken, og gjør stort sett resten av jobben selv. Hun var veldig tydelig på hvilken tradisjon hun personlig foretrakk, men så takknemlig ut for praten; ved senere kaffekjøp har hun smilt litt ekstra, kjekt med uvitende utlendinger :)
Var innmari godt å få en forklaring på det hele, og jeg gjorde litt ekstra research (les: wikipedia) rundt fenomenet:
"Zwarte Piet is often portrayed as a mischievous but rarely a mean-spirited character. Parents used to tell their children that if they have been good, Zwarte Piet will bring them gifts and sweets, but if they have been bad, Piet will scoop them up, stuff them in his huge dufflebag and spirit them away to Spain as punishment. Though this is increasingly uncommon no
wadays, he can still carry some type of whip or scourge, especially a birch, which could be used for birching or in modern words, to chastise children who have been too naughty to deserve presents. The character is believed to have been derived from pagan traditions of evil spirits. Also told for decades is a story that the Zwarte Pieten are black because of chimney soot and/or in mockery of the darker Spanish occupiers of the Low countries in centuries past."
wadays, he can still carry some type of whip or scourge, especially a birch, which could be used for birching or in modern words, to chastise children who have been too naughty to deserve presents. The character is believed to have been derived from pagan traditions of evil spirits. Also told for decades is a story that the Zwarte Pieten are black because of chimney soot and/or in mockery of the darker Spanish occupiers of the Low countries in centuries past." Jeg slutter aldri å forbause meg over alle sære tradisjonene her nede...
søndag 25. oktober 2009
Normaltidmodus
De siste ukene har gått litt i rykk og napp. Eksamen har ligget og lurt lenge, og nervene har vekselsvis hatt et godt grep om meg - regulert stressnivået skyhøyt ved enkelte anledninger, men fatningen har jeg da for det meste greid å holde. Tidligere erfaringer har gitt meg den egenskapen at jeg ved stressende situasjoner, i stedet for å 'hause' meg selv opp, heller tenderer å bli sur på meg selv for at jeg i det hele tatt gidder å stresse (hva skulle jeg isåfall fått ut av det?). Så den stigende stresskurven får i aller fleste tilfeller en ganske så krass brytning etter en gitt periode.
Giddaslausheten når nye høyder.
Høstferien går sakte mot slutten, og jeg føler at jeg har klart å koble bra av, tross upcoming event. Jeg har hatt besøk av ei god venninne fra Norge i ei uke, noe som gjorde meg utrolig godt og fikk meg til å bryte løs fra innøvde vanemønstre. Ganske så slitsomt å 24/7 befinne seg i den samme faglige bobla.
Vi dro den første helga til Groningen, den største byen i nordlige Holland, hvor vi besøkte Kjerstins familie. I likhet med Enschede er Groningen også en studentby, men antall studenter er av helt andre høyder. Stemningen var også en helt annen; jeg fikk følelsen av at jeg hadde kommet til en 'skikkelig' hollandsk by, litt mer landlig på mange måter og ikke fullt så steril som Enschede mange ganger oppleves som. Selve bykjernen og livet der var utrolig koselig og ganske intimt, omkrinset rundt en kanal hvor flere husbåter lå ankret. Bare det glimtet gjorde meg godt etter kun å ha sett rennende vann fra springen, i over 2 måneder...
Jeg har fått trangen til å utforske resten av landet og se hva det kan tilby, jeg har vel innsett at Enschede ikke har all verden av muligheter utenom studiet, så hadde vært fint å orientert seg litt i 'nærområdet'; det tar jo tross alt ikke så lang tid å dra til andre siden av landet siden tognettet er såpass omfattende.
Hungeren min for norske delikatesser har også blitt tilfredsstilt for en liten stund fremover! Kjerstin hadde med seg 4 tuber kaviar, 500gr brunost og en boks med laksefilet fra Stabburet :D Jeg har bestemt meg for å være ganske så sparsommelig, i hvert fall med kaviaren, slik at det strekker til helt til jeg tar turen hjemover til jul :)
Ellers er jeg ganske fornøyd etter jeg innså at klokka faktisk skal stilles tilbake til normaltid i dag, hvilket betyr at jeg ikke stod opp så halvseint allikevel.
Fred ut.
Giddaslausheten når nye høyder.
Høstferien går sakte mot slutten, og jeg føler at jeg har klart å koble bra av, tross upcoming event. Jeg har hatt besøk av ei god venninne fra Norge i ei uke, noe som gjorde meg utrolig godt og fikk meg til å bryte løs fra innøvde vanemønstre. Ganske så slitsomt å 24/7 befinne seg i den samme faglige bobla.
Vi dro den første helga til Groningen, den største byen i nordlige Holland, hvor vi besøkte Kjerstins familie. I likhet med Enschede er Groningen også en studentby, men antall studenter er av helt andre høyder. Stemningen var også en helt annen; jeg fikk følelsen av at jeg hadde kommet til en 'skikkelig' hollandsk by, litt mer landlig på mange måter og ikke fullt så steril som Enschede mange ganger oppleves som. Selve bykjernen og livet der var utrolig koselig og ganske intimt, omkrinset rundt en kanal hvor flere husbåter lå ankret. Bare det glimtet gjorde meg godt etter kun å ha sett rennende vann fra springen, i over 2 måneder...
Jeg har fått trangen til å utforske resten av landet og se hva det kan tilby, jeg har vel innsett at Enschede ikke har all verden av muligheter utenom studiet, så hadde vært fint å orientert seg litt i 'nærområdet'; det tar jo tross alt ikke så lang tid å dra til andre siden av landet siden tognettet er såpass omfattende.
Hungeren min for norske delikatesser har også blitt tilfredsstilt for en liten stund fremover! Kjerstin hadde med seg 4 tuber kaviar, 500gr brunost og en boks med laksefilet fra Stabburet :D Jeg har bestemt meg for å være ganske så sparsommelig, i hvert fall med kaviaren, slik at det strekker til helt til jeg tar turen hjemover til jul :)
Ellers er jeg ganske fornøyd etter jeg innså at klokka faktisk skal stilles tilbake til normaltid i dag, hvilket betyr at jeg ikke stod opp så halvseint allikevel.
Fred ut.
søndag 11. oktober 2009
Fjellengsel
Forskjellige oppslag på norske nettsider som kan fortelle at "Nå kommer snøen!" og "Her finner du de beste toppturene - akkurat nå!", har ikke akkurat dysset ned på min lengsel etter høye fjell og leik med både nedover- og bortoverski. Nordmannen i meg har i en stund lagd opprør, og fått meg til å føle på lengsler jeg skjelden før har hatt. Ski og snø har jeg da mang en gang lengtet etter, men når det nå gjelder helt ordinære ting som for eksempel enkelte matvarer, blir det nesten litt flaut å tenke på hvilket vanedyr jeg egentlig er. Egget smaker ikke det samme uten kaviar, der ligger vel min største svakhet, og selvfølgelig, brunosten er intet unntak.
Men egentlig er det ingen verdens ting å klage over, for de aller fleste varer du får kjøpt i Norge får du også skaffet her; det var litt av en oppdagelse faktisk, jeg hadde på forhånd belaget meg på at jeg måtte saumfare et titalls butikker for å få skrapet sammen handlelista, men hollendere er 'utrolig nok' mer organiserte enn oss nordboere; flinke til å samle mest mulig i en og samme butikk, noe jeg, vingle-petter, setter stor pris på.
Jeg hadde det i bunn og grunn så fint jeg kunne ha det da jeg for litt siden fant makrell i tomat i butikken! Og den smaker faktisk bedre enn stabburet sin, kors på halsen. De har piffet den opp med et hint krydder - nesten currylik i smaken, men ikke så framtredende, så det er en ganske hyggelig kulinarisk opplevelse.
--------------------
Det er vel rimelig på tide at jeg også vier litt plass til bopælen.
Kjøkkenet er kanskje det rommet i huset jeg er mest fornøyd med; ganske så nytt og har alt av hvitevarer vi trenger. Pluss at det har maaasse benkplass å utfolde seg på, slik at jeg og Eline ikke trenger å stå å tråkke på hverandre når vi skal kokkelere.
Jeg har endelig kommet greit i orden på rommet mitt; et strøk veggmaling gjorde seg virkelig, og med litt smådill rundt omkring og veggpynt blir det ganske så levelig :)
Kjekt å ha et stort oppholdsrom, og stua har blitt ganske så trivelig etter hvert. Gjorde seg med litt grønne tilskudd; bonsai-treet til venstre var det første grønne vi skaffet oss, så har blitt ganske så glad i det. Det er nesten som å ha et kjæledyr å passe på - veldig var for forandringer stakkars.
Vi har også en ganske stor hage med blomster, fiskedam og frukttrær; vi venter fremdeles på en gartner som skal fikse opp det meste overgrodde, så den blir nok bare finere!
Men egentlig er det ingen verdens ting å klage over, for de aller fleste varer du får kjøpt i Norge får du også skaffet her; det var litt av en oppdagelse faktisk, jeg hadde på forhånd belaget meg på at jeg måtte saumfare et titalls butikker for å få skrapet sammen handlelista, men hollendere er 'utrolig nok' mer organiserte enn oss nordboere; flinke til å samle mest mulig i en og samme butikk, noe jeg, vingle-petter, setter stor pris på.
Jeg hadde det i bunn og grunn så fint jeg kunne ha det da jeg for litt siden fant makrell i tomat i butikken! Og den smaker faktisk bedre enn stabburet sin, kors på halsen. De har piffet den opp med et hint krydder - nesten currylik i smaken, men ikke så framtredende, så det er en ganske hyggelig kulinarisk opplevelse.
--------------------
Det er vel rimelig på tide at jeg også vier litt plass til bopælen.
Kjøkkenet er kanskje det rommet i huset jeg er mest fornøyd med; ganske så nytt og har alt av hvitevarer vi trenger. Pluss at det har maaasse benkplass å utfolde seg på, slik at jeg og Eline ikke trenger å stå å tråkke på hverandre når vi skal kokkelere.
Jeg har endelig kommet greit i orden på rommet mitt; et strøk veggmaling gjorde seg virkelig, og med litt smådill rundt omkring og veggpynt blir det ganske så levelig :)
Kjekt å ha et stort oppholdsrom, og stua har blitt ganske så trivelig etter hvert. Gjorde seg med litt grønne tilskudd; bonsai-treet til venstre var det første grønne vi skaffet oss, så har blitt ganske så glad i det. Det er nesten som å ha et kjæledyr å passe på - veldig var for forandringer stakkars.
Vi har også en ganske stor hage med blomster, fiskedam og frukttrær; vi venter fremdeles på en gartner som skal fikse opp det meste overgrodde, så den blir nok bare finere!
søndag 4. oktober 2009
I-don't-have-to-run-day
Endelig søndag! Eneste dagen i uka jeg føler jeg har lov til å sove litt lenger. Gjorde meg virkelig godt. En treig og koselig søndagsmorgen hvor man tar seg virkelig god tid med frokosten, er en av de tingene jeg virkelig verdsetter. Bedre start på daglige oppgaver kan jeg ikke tenke meg, jeg tror nok kvaliteten av arbeidet også øker betraktelig, uten tvil.
Det var også ekstra hyggelig å entre stua i morres, for jeg og Eline brukte deler av dagen i går på et stort gartneri like ved oss, og fikk endelig anskaffet noe å pynte opp med. Fikk virkelig følelsen av at det først nå kan kalles et hjem, blomster gir virkelig et stemningsløft! Jeg skjønner virkelig at hollandske damer velger å bruke såpass mye tid i hagen som de gjør, og når prisen på blomster er så lav som den er her, er det en ekstra stor glede :)
Når jeg kikker ut på det fine været, har jeg mest av alt lyst til å ta med meg ei god bok og sette meg i en park og bare nyte dagen. Men jeg vet at min samvittighet har best av å gjøre skolerelatert arbeid først, før en eventuell søndagstur. Jeg har faktiskt startet forberedning til eksamen ved å lage skisser og enkle forklaringer av ganske komplekse kroppslige mekanismer, på A3-ark. Selv det mest kompliserte blir mer fattelig med fine farger og tankekart! Slikt er en god søndagsaktivitet, så tror nok ikke dagen innendørs blir så altfor trist likevel.
En kopp te, fargestifter og perifere nerver venter!
--------------------
Det var også ekstra hyggelig å entre stua i morres, for jeg og Eline brukte deler av dagen i går på et stort gartneri like ved oss, og fikk endelig anskaffet noe å pynte opp med. Fikk virkelig følelsen av at det først nå kan kalles et hjem, blomster gir virkelig et stemningsløft! Jeg skjønner virkelig at hollandske damer velger å bruke såpass mye tid i hagen som de gjør, og når prisen på blomster er så lav som den er her, er det en ekstra stor glede :)
Når jeg kikker ut på det fine været, har jeg mest av alt lyst til å ta med meg ei god bok og sette meg i en park og bare nyte dagen. Men jeg vet at min samvittighet har best av å gjøre skolerelatert arbeid først, før en eventuell søndagstur. Jeg har faktiskt startet forberedning til eksamen ved å lage skisser og enkle forklaringer av ganske komplekse kroppslige mekanismer, på A3-ark. Selv det mest kompliserte blir mer fattelig med fine farger og tankekart! Slikt er en god søndagsaktivitet, så tror nok ikke dagen innendørs blir så altfor trist likevel.
En kopp te, fargestifter og perifere nerver venter!
--------------------
"As long as there's a bed beneath the starts that shine, I'll be fine..."
Digg sang
onsdag 30. september 2009
Handyman
Vi har hatt litt problemer med småting i huset en stund, blant annet en lekk varmtvannstank, og endelig fikk husverten kontaktet en rørlegger som kunne fikse både den og alt annet vi skulle ha interesse av å få fikset. Var visst litt av en altmuligmann.
Åsyn som en typisk arbeidskar; støvete snekkerbukse med tilhørende malingsflekker, hullete t-skjorte og bart. Utrolig beskjeden type uten de helt store engelskkunnskapene; jeg viste han problemet - han fikset. Small-talken fant jeg raskt ut at det bare var å legge av seg, for her var en mann av få ord. Han virket litt ekstra brydd for at han overrasket både meg og Eline midt under middagen, og hastet raskt forbi spisebordet med senket hodet hver gang han måtte hente nye verktøy.
Etter å ha puslet med tanken en stund kom han å ga raskt beskjed om at han nå hadde tettet problemet. Jeg viste han taklampa på rommet mitt, en utrolig stygg plastikkdings som hang løst etter ledningene sine, som ikke har funket siden jeg egenhendig prøvde å skifte den ut med en litt mindre harry IKEA-lampe. Den gangen fant jeg ut at det trengtes ytterligere ledninger for å skjøte den nye til de eksisterende i taket, og der hadde min elektrikerkunnskap for lengst møtt endepunktet...
Han tok en raskt titt på problemet og så tydelig ufornøyd ut med arbeidet som hadde vært gjort der fra før. Ikke lenge etter hadde han imidlertid hentet ledninger fra den gamle lampa som fungerte som forlengere til den nye; jeg var selvfølgelig meget imponert (har for øvrige merket meg teknikken, så mitt praktiske talent har økt noen hakk:) ). Endelig har jeg fått skikkelig belysning på rommet etter å ha levd på 3 små spotlykter i nesten en måned!
Pcens bakgrun
nsbilde, nordnorsk vinterlandskap, fanget hans oppmerksomhet og han spurte ivrig om det var fra Canada. Jeg fortalte stolt om bildets egentlige opprinnelse og dermed våknet en liten gnist til live i øyekroken hans. Det viste seg at han var en ivrig fisker som mang en gang hadde tatt med familien på biltur til Norge og Hardangerfjorden hvor han pleide å dra digre rugger. Etter endt jobb fikk han seg en kaffekopp og en skål lunken middag, noe han så ut til å sette stor pris på. Han fortalte at han jobber fra kl. 7 til kl. 22 hver dag, så han hadde kun et hus igjen før han kunne ta kvelden. Jeg kunne ikke hjelpe for å synes litt synd på han der han satt...
Jeg lurte meg for øvrig til å ta et bilde av han; jeg var litt redd for at han skulle ferske meg (blitt ganske pinlig). Derav rusten kvalitet... Kjekt minne av en koslig, enkel handyman som løste de fleste problemer :)
Åsyn som en typisk arbeidskar; støvete snekkerbukse med tilhørende malingsflekker, hullete t-skjorte og bart. Utrolig beskjeden type uten de helt store engelskkunnskapene; jeg viste han problemet - han fikset. Small-talken fant jeg raskt ut at det bare var å legge av seg, for her var en mann av få ord. Han virket litt ekstra brydd for at han overrasket både meg og Eline midt under middagen, og hastet raskt forbi spisebordet med senket hodet hver gang han måtte hente nye verktøy.
Etter å ha puslet med tanken en stund kom han å ga raskt beskjed om at han nå hadde tettet problemet. Jeg viste han taklampa på rommet mitt, en utrolig stygg plastikkdings som hang løst etter ledningene sine, som ikke har funket siden jeg egenhendig prøvde å skifte den ut med en litt mindre harry IKEA-lampe. Den gangen fant jeg ut at det trengtes ytterligere ledninger for å skjøte den nye til de eksisterende i taket, og der hadde min elektrikerkunnskap for lengst møtt endepunktet...
Han tok en raskt titt på problemet og så tydelig ufornøyd ut med arbeidet som hadde vært gjort der fra før. Ikke lenge etter hadde han imidlertid hentet ledninger fra den gamle lampa som fungerte som forlengere til den nye; jeg var selvfølgelig meget imponert (har for øvrige merket meg teknikken, så mitt praktiske talent har økt noen hakk:) ). Endelig har jeg fått skikkelig belysning på rommet etter å ha levd på 3 små spotlykter i nesten en måned!
Pcens bakgrun
nsbilde, nordnorsk vinterlandskap, fanget hans oppmerksomhet og han spurte ivrig om det var fra Canada. Jeg fortalte stolt om bildets egentlige opprinnelse og dermed våknet en liten gnist til live i øyekroken hans. Det viste seg at han var en ivrig fisker som mang en gang hadde tatt med familien på biltur til Norge og Hardangerfjorden hvor han pleide å dra digre rugger. Etter endt jobb fikk han seg en kaffekopp og en skål lunken middag, noe han så ut til å sette stor pris på. Han fortalte at han jobber fra kl. 7 til kl. 22 hver dag, så han hadde kun et hus igjen før han kunne ta kvelden. Jeg kunne ikke hjelpe for å synes litt synd på han der han satt...Jeg lurte meg for øvrig til å ta et bilde av han; jeg var litt redd for at han skulle ferske meg (blitt ganske pinlig). Derav rusten kvalitet... Kjekt minne av en koslig, enkel handyman som løste de fleste problemer :)
tirsdag 29. september 2009
techno-trening og kattepus
Jeg har akkurat kommet inn døra etter en god treningsøkt, på slutten av en laang lesedag. Kjenner raskt at kroppen ikke er skapt for stillesittende lesing...
FitAllDay har, i likhet med de fleste andre treningssentre, opplasserte tredemøller/sykler/trappemaskiner osv. i lange rekker etter hverandre, som alle peker mot en av mange tv-skjermer. Jeg hadde i dag gleden av å følge Discovery og 'survivor man' Bear Grylls, destination Iceland, og ta del i enda noen interressante delikatesser - i dag stod blant annet sjøldaua rein på menyen, surret mør i en gryte full av lavasøle... Så ut til å kose seg som vanlig.
Som bakgrunnsmusikk hadde jeg gleden av å høre et stort spekter av hva det hollandske techno-miljøet har å tilby. Dårlige remixer, radbrekking, av ganske kjente RnB/HipHop-låter er visst det ungdommen setter mest pris på her nede. Bolegutta holdt i hvert fall takten med skiftende bicepscurl kombinert med et beundrende sideblikk mot speilet.
Det første som møtte meg hjemme var bakgårdskatten som har surret rundt huset vårt siden vi flyttet inn. K
an ikke legge skjul på at det er litt med vilje... I savnet av husdyr har jeg kanskje prøvd å lokke ham til oss med deilige fristelser, men føler helt klart jeg har lov når det viser seg at han er ganske så utsultet hver gang han stikker innom. Kosete er han og! Sitter gjerne på fanget i sofaen; Mission accomplished. Kjekt å ha noen komme løpende mot deg når du entrer bakhagen etter en slitsom skoledag:)
FitAllDay har, i likhet med de fleste andre treningssentre, opplasserte tredemøller/sykler/trappemaskiner osv. i lange rekker etter hverandre, som alle peker mot en av mange tv-skjermer. Jeg hadde i dag gleden av å følge Discovery og 'survivor man' Bear Grylls, destination Iceland, og ta del i enda noen interressante delikatesser - i dag stod blant annet sjøldaua rein på menyen, surret mør i en gryte full av lavasøle... Så ut til å kose seg som vanlig.
Som bakgrunnsmusikk hadde jeg gleden av å høre et stort spekter av hva det hollandske techno-miljøet har å tilby. Dårlige remixer, radbrekking, av ganske kjente RnB/HipHop-låter er visst det ungdommen setter mest pris på her nede. Bolegutta holdt i hvert fall takten med skiftende bicepscurl kombinert med et beundrende sideblikk mot speilet.
Det første som møtte meg hjemme var bakgårdskatten som har surret rundt huset vårt siden vi flyttet inn. K
an ikke legge skjul på at det er litt med vilje... I savnet av husdyr har jeg kanskje prøvd å lokke ham til oss med deilige fristelser, men føler helt klart jeg har lov når det viser seg at han er ganske så utsultet hver gang han stikker innom. Kosete er han og! Sitter gjerne på fanget i sofaen; Mission accomplished. Kjekt å ha noen komme løpende mot deg når du entrer bakhagen etter en slitsom skoledag:)
lørdag 26. september 2009
Blogging for dummies
Treghet i materien. Som helt ny innenfor bloggverden har jeg allerede begått flere begynnerfeil, bla. 2 ukers opphold mellom innleggene... Kjenner jeg kunne ha trengt en "blogging for dummies" til å hjelpe meg igang...
Greia er vel å legge lista for innhold ganske så lav; har vært innom enkelte random-blogger hvor det for det meste går i middagsvaner og klesskift. For all del, fortell meg om det du setter høyt i livet, men ærlig talt, ta i litt mer enn å kun bytte ut risen med poteter fra en dag til en annen...
--------------------
Jeg har akkurat ferdigstilt maleprosjektet på rommet mitt. Endelig er fargen helt hvit, uten innslag av sporadiske gule og grå flekker. Nå kan jeg endelig falle til ro, har vært et ganske heftig irritasjonsmoment en god stund...
En god slutt på en bra dag.
Dagen begynte med en tur på markedet på torgplassen, Oude Markt. 2 dager i uka, tirsdag og lørdag, samles Enschedes innbyggere mellom boder med frukt og grønt, ferske kjøttvarer, fisk, et stort utvalg oster, tørket frukt og nøtter, og ellers diverse nips til huset.
Atmosfæren og været var fantastisk; kan ikke tro vi snart runder oktober, for her har vi fremdeles shortsvær!
Sushi-boden trakk umiddelbart min oppmerksomhet, og jeg kjøpte meg en porsjon maki og satte meg ned på nærmeste benk. Siden det er en stund siden siste pinnespising, klønet jeg naturligvis litt før teknikken satt inne, og det gjorde det absolutt ikke bedre at 2 fysio-førsteklassinger fra Kina kom overraskende på meg og ville slå av en prat. Jess, perfekt timing, tenkte jeg, men fikk i det minste skjerpet pinnegrepssansen :)
Jeg handlet også frukt og grønnsaker på markedet og ble overrasket over hvor mye bedre det smakte enn butikkjøpt; helt sikkert bare en innbildning, but still. Jordbær, bringebær og ferske fiken - himmel. Pluss 2 kilo fersk kyllingfilet til 10euro! Meget fornøyd med dagens fangst.
... og forresten, jeg spiste tomatsuppe til middag, med egg... på en lørdag...
Greia er vel å legge lista for innhold ganske så lav; har vært innom enkelte random-blogger hvor det for det meste går i middagsvaner og klesskift. For all del, fortell meg om det du setter høyt i livet, men ærlig talt, ta i litt mer enn å kun bytte ut risen med poteter fra en dag til en annen...
--------------------
Jeg har akkurat ferdigstilt maleprosjektet på rommet mitt. Endelig er fargen helt hvit, uten innslag av sporadiske gule og grå flekker. Nå kan jeg endelig falle til ro, har vært et ganske heftig irritasjonsmoment en god stund...
En god slutt på en bra dag.
Dagen begynte med en tur på markedet på torgplassen, Oude Markt. 2 dager i uka, tirsdag og lørdag, samles Enschedes innbyggere mellom boder med frukt og grønt, ferske kjøttvarer, fisk, et stort utvalg oster, tørket frukt og nøtter, og ellers diverse nips til huset.
Atmosfæren og været var fantastisk; kan ikke tro vi snart runder oktober, for her har vi fremdeles shortsvær!
Sushi-boden trakk umiddelbart min oppmerksomhet, og jeg kjøpte meg en porsjon maki og satte meg ned på nærmeste benk. Siden det er en stund siden siste pinnespising, klønet jeg naturligvis litt før teknikken satt inne, og det gjorde det absolutt ikke bedre at 2 fysio-førsteklassinger fra Kina kom overraskende på meg og ville slå av en prat. Jess, perfekt timing, tenkte jeg, men fikk i det minste skjerpet pinnegrepssansen :)Jeg handlet også frukt og grønnsaker på markedet og ble overrasket over hvor mye bedre det smakte enn butikkjøpt; helt sikkert bare en innbildning, but still. Jordbær, bringebær og ferske fiken - himmel. Pluss 2 kilo fersk kyllingfilet til 10euro! Meget fornøyd med dagens fangst.
... og forresten, jeg spiste tomatsuppe til middag, med egg... på en lørdag...
onsdag 2. september 2009
Ny by, nye muligheter
22. august reiste jeg fra trygge omgivelser i Oslo, til byen jeg skal tilbringe mine neste 2 år. Enschede er en passe stor hollandsk by, like over grensa fra Tyskland, med et 
yrende studentliv.
Koselige gater, velstelte hager, hyggelige folk - det første jeg la merke til. Hollendere er virkelig 'my kind of people'!
Mer likanes og imøtekommende personligheter skal du lete hardt og lenge etter. Hvor enn de skal, tar de sykkelen fatt og smilet med.
Hagestell, sykkel og godt humør - ikke vanskelig å trekke likhetstegn.
Jeg er utrolig positiv til dette året, tror det kan bli knaillbra! Jeg har til nå bare hatt fine dager med mange nye opplevelser, men kan kanskje også ta med at første dag ikke var full så rosenrød...
--------------------
3 uker har passert siden jeg satte mine ben på togperrongen; sliten og sulten etter 7 timers reise fra Oslo. Hele dagen hadde jobbet mot meg; startet hardt med 15kg overvekt bagasje med Ryanair (dårlig planlegging fra min side, hadde regna med å betale 5kg, men lite visste jeg at Ryanair kun tillot 15kg...), på ingen måte en billig fornøyelse... Med avstengt bankkort og en liten slump euro igjen, regnet jeg ut at det akkurat var nok til togbillett fra Bremen og muligens noe å leve på den første uka.
Eneste tanke da jeg landet i Bremen var savn. Jeg visste nå at jeg var helt alene, blant en hel haug lite imøtekommende tyskere. Jeg gikk på autopilot, henta bagasjen, tok første trikk til togstasjonen, kjøpte billett til Enschede og ventet. Unngikk å kjøpe noe å spise for å spare de få euroene jeg hadde. Jeg kunne puste lettet ut da jeg satt meg godt til rette på toget; jeg hadde forespurt meg med flere tyskere om det var riktig tog (for ikke å gjenoppleve tidligere blemmer med det tyske tognettet...), og samtlige var lite hjelpevillige fordi jeg ganske tydelig ikke snakket riktig språk. "Ich weiss nicht." - kombinert med et lite interessert blikk som raskt skiftet i en annen retning, var som regel svaret jeg ble møtt med. Første gang jeg har blitt så takknemlig for mine år med tysk på skolen; klarte å skrape sammen noen godt forståelige setninger, og fikk etter en god del jobb forsikret meg om hvilket tog jeg måtte ta.
Neste steg var, da jeg endelig hadde ankommet Enschede etter 3 timer på tog, å prøve å skaffe nøkkelen til huset. Jeg hadde sendt mail til megleren 4 dager i forveien for å gi beskjed, og ettersom jeg ikke hadde fått noe svar tilbake (på verken mail eller tlf), tok jeg sjansen på å få tak i han ved ankomst (! sykt typisk meg å ta slike sjanser...). Ble kanskje en smule stressa da jeg innså at de faktisk ikke hadde åpent kontor på lørdager... Så da stod jeg der, kl 19 en lørdagskveld, alene i ukjent by, uten sted å innlosjere meg for natta. Hotell kunne jeg med en gang slå fra meg, hadde ikke hatt råd til å betale første natta en gang. Stressa? Tja. Kan si det.
Heldigvis var jeg ennå klar-/og snartenkt, så fikk etter en del stress tak i internett, og kom i kontakt med noen jenter i klassen, som var villige til å låne bort sofaen til en utlending i nød...
Jeg ble på forhånd advart, sofaen var absolutt ikke anbefalt å sove på, men jeg har aldri sovet bedre på en sofa noen gang. Slokna umiddelbart.
--------------------
Så der har dere min første dag på nye veier, kjedelig lesning, men den er siktet til enkelte der hjemme som helt sikkert vil sette pris på slike hendelser. Har så utrolig mange andre opplevelser fra første dag også, men best å forfatte seg i korte trekk. Jeg vet med sikkerhet at jeg iallefall aldri skal reise samme distanse alene igjen...
Det hele er historie, jeg har kommet meg godt til rette i huset, og føler meg på mange måter ganske hjemme allerede. IKEA har vært behjelpelig med det meste av innbo, så jeg kan nå endelig fokusere på det jeg er her for:)
Jeg tenkte det var greit å opprette blogg for å la de der hjemme følge med på mine eventyr, og også for meg til å ha noe å se tilbake på. Ha tålmodighet, nye innlegg og bilder kommer litt etter litt - dette er ikke akkurat min hovedprioritering.
Over til lesinga:)
yrende studentliv.Koselige gater, velstelte hager, hyggelige folk - det første jeg la merke til. Hollendere er virkelig 'my kind of people'!
Mer likanes og imøtekommende personligheter skal du lete hardt og lenge etter. Hvor enn de skal, tar de sykkelen fatt og smilet med.
Hagestell, sykkel og godt humør - ikke vanskelig å trekke likhetstegn.
Jeg er utrolig positiv til dette året, tror det kan bli knaillbra! Jeg har til nå bare hatt fine dager med mange nye opplevelser, men kan kanskje også ta med at første dag ikke var full så rosenrød...
--------------------
3 uker har passert siden jeg satte mine ben på togperrongen; sliten og sulten etter 7 timers reise fra Oslo. Hele dagen hadde jobbet mot meg; startet hardt med 15kg overvekt bagasje med Ryanair (dårlig planlegging fra min side, hadde regna med å betale 5kg, men lite visste jeg at Ryanair kun tillot 15kg...), på ingen måte en billig fornøyelse... Med avstengt bankkort og en liten slump euro igjen, regnet jeg ut at det akkurat var nok til togbillett fra Bremen og muligens noe å leve på den første uka.
Eneste tanke da jeg landet i Bremen var savn. Jeg visste nå at jeg var helt alene, blant en hel haug lite imøtekommende tyskere. Jeg gikk på autopilot, henta bagasjen, tok første trikk til togstasjonen, kjøpte billett til Enschede og ventet. Unngikk å kjøpe noe å spise for å spare de få euroene jeg hadde. Jeg kunne puste lettet ut da jeg satt meg godt til rette på toget; jeg hadde forespurt meg med flere tyskere om det var riktig tog (for ikke å gjenoppleve tidligere blemmer med det tyske tognettet...), og samtlige var lite hjelpevillige fordi jeg ganske tydelig ikke snakket riktig språk. "Ich weiss nicht." - kombinert med et lite interessert blikk som raskt skiftet i en annen retning, var som regel svaret jeg ble møtt med. Første gang jeg har blitt så takknemlig for mine år med tysk på skolen; klarte å skrape sammen noen godt forståelige setninger, og fikk etter en god del jobb forsikret meg om hvilket tog jeg måtte ta.
Neste steg var, da jeg endelig hadde ankommet Enschede etter 3 timer på tog, å prøve å skaffe nøkkelen til huset. Jeg hadde sendt mail til megleren 4 dager i forveien for å gi beskjed, og ettersom jeg ikke hadde fått noe svar tilbake (på verken mail eller tlf), tok jeg sjansen på å få tak i han ved ankomst (! sykt typisk meg å ta slike sjanser...). Ble kanskje en smule stressa da jeg innså at de faktisk ikke hadde åpent kontor på lørdager... Så da stod jeg der, kl 19 en lørdagskveld, alene i ukjent by, uten sted å innlosjere meg for natta. Hotell kunne jeg med en gang slå fra meg, hadde ikke hatt råd til å betale første natta en gang. Stressa? Tja. Kan si det.
Heldigvis var jeg ennå klar-/og snartenkt, så fikk etter en del stress tak i internett, og kom i kontakt med noen jenter i klassen, som var villige til å låne bort sofaen til en utlending i nød...
Jeg ble på forhånd advart, sofaen var absolutt ikke anbefalt å sove på, men jeg har aldri sovet bedre på en sofa noen gang. Slokna umiddelbart.
--------------------
Så der har dere min første dag på nye veier, kjedelig lesning, men den er siktet til enkelte der hjemme som helt sikkert vil sette pris på slike hendelser. Har så utrolig mange andre opplevelser fra første dag også, men best å forfatte seg i korte trekk. Jeg vet med sikkerhet at jeg iallefall aldri skal reise samme distanse alene igjen...
Det hele er historie, jeg har kommet meg godt til rette i huset, og føler meg på mange måter ganske hjemme allerede. IKEA har vært behjelpelig med det meste av innbo, så jeg kan nå endelig fokusere på det jeg er her for:)
Jeg tenkte det var greit å opprette blogg for å la de der hjemme følge med på mine eventyr, og også for meg til å ha noe å se tilbake på. Ha tålmodighet, nye innlegg og bilder kommer litt etter litt - dette er ikke akkurat min hovedprioritering.
Over til lesinga:)
Abonner på:
Innlegg (Atom)