søndag 22. november 2009

Sinterklaas en Zwarte Piet

Timene flyr, dagene flyr, sakte, men ganske målrettet mot jul. Her nede har vi allerede hatt 'gleden' av butikker fylte til randen med julestash helt siden slutten av september, noe som for mange radbrekker førjulsstemningen. Jeg kan ikke beskrive min avsky mot ukulturen som formelig blomstrer, og gjør kommers av årets fineste høytid. Jeg trodde nordmenn var ramme på slikt, men fy... Hollendere tar det helt til en annen dimensjon...

I de siste ukene har kassadamer lurt ei lita afrikanerdokke oppi handleposen til kundene. 'Hm, var da temmelig spesielt', tenkte jeg først, og veit at de veldig glad i temauker her i landet. De har blant annet hatt "hamsteruker" (kjøp mye til en billig penge), hvor de også hadde innført betraktelig større handleposer med hamstertrykk, og "Snøhvit og de syv dvergene-uker" på Albert Heijn (dagligvarehandel). Kassadamene er ekstra blide når de har små plastfigurer å prakke på kunden, for hver 15euro en handler for. Jeg må si at jeg stusset litt over overgangen fra plastdverger til sjokobrune tøydukker med fjær i hatten. Det måtte finnes en forklaring, for i løpet av de siste ukene har disse dukkene, også litt andre varianter, dukket opp i butikkvinduer over hele byen.

Nysgjerrigheten bare vokste, til en dag i forrige uke, da jeg skulle kjøpe meg kaffe før dagens siste forelesing. Kafédama var blid og hyggelig som alltid, og den vanlige koppen med koffie creme stod raskt på disken foran meg. Jeg takket og fikk øye på tøydukka som skulte på meg fra hylla bak henne. Lei av å lure, dristet jeg meg til å spørre hva greia med alle disse mørkhudede utstillingsdukkene var (som jeg lenge hadde tenkt var en sjokoladenmann for å friste barn...). Hun så litt forbauset ut med det første, at dette var noe alle og enhver burde vite om... Hun kunne fortelle meg med stor innlevelse (da hun hørte at jeg ikke var vant med denne tradisjonen), at dette var Zwarte Piet, den hollandske 'julenissens' lille slavegutt (hennes ord), som hadde hovedoppgaven å enten belønne eller straffe hollandske barn. Videre var hun veldig interessert i hvordan nissen ordnet slik i mitt land, hvis han ikke hadde en slik løpegutt. Jeg kunne fortelle at vi følger tradisjonen hvor nissen har utallige små dverger som jobber på pakkefabrikken, og gjør stort sett resten av jobben selv. Hun var veldig tydelig på hvilken tradisjon hun personlig foretrakk, men så takknemlig ut for praten; ved senere kaffekjøp har hun smilt litt ekstra, kjekt med uvitende utlendinger :)

Var innmari godt å få en forklaring på det hele, og jeg gjorde litt ekstra research (les: wikipedia) rundt fenomenet:

"Zwarte Piet is often portrayed as a mischievous but rarely a mean-spirited character. Parents used to tell their children that if they have been good, Zwarte Piet will bring them gifts and sweets, but if they have been bad, Piet will scoop them up, stuff them in his huge dufflebag and spirit them away to Spain as punishment. Though this is increasingly uncommon nowadays, he can still carry some type of whip or scourge, especially a birch, which could be used for birching or in modern words, to chastise children who have been too naughty to deserve presents. The character is believed to have been derived from pagan traditions of evil spirits. Also told for decades is a story that the Zwarte Pieten are black because of chimney soot and/or in mockery of the darker Spanish occupiers of the Low countries in centuries past."

Jeg slutter aldri å forbause meg over alle sære tradisjonene her nede...