Handyman

Vi har hatt litt problemer med småting i huset en stund, blant annet en lekk varmtvannstank, og endelig fikk husverten kontaktet en rørlegger som kunne fikse både den og alt annet vi skulle ha interesse av å få fikset. Var visst litt av en altmuligmann.

Åsyn som en typisk arbeidskar; støvete snekkerbukse med tilhørende malingsflekker, hullete t-skjorte og bart. Utrolig beskjeden type uten de helt store engelskkunnskapene; jeg viste han problemet - han fikset. Small-talken fant jeg raskt ut at det bare var å legge av seg, for her var en mann av få ord. Han virket litt ekstra brydd for at han overrasket både meg og Eline midt under middagen, og hastet raskt forbi spisebordet med senket hodet hver gang han måtte hente nye verktøy.

Etter å ha puslet med tanken en stund kom han å ga raskt beskjed om at han nå hadde tettet problemet. Jeg viste han taklampa på rommet mitt, en utrolig stygg plastikkdings som hang løst etter ledningene sine, som ikke har funket siden jeg egenhendig prøvde å skifte den ut med en litt mindre harry IKEA-lampe. Den gangen fant jeg ut at det trengtes ytterligere ledninger for å skjøte den nye til de eksisterende i taket, og der hadde min elektrikerkunnskap for lengst møtt endepunktet...
Han tok en raskt titt på problemet og så tydelig ufornøyd ut med arbeidet som hadde vært gjort der fra før. Ikke lenge etter hadde han imidlertid hentet ledninger fra den gamle lampa som fungerte som forlengere til den nye; jeg var selvfølgelig meget imponert (har for øvrige merket meg teknikken, så mitt praktiske talent har økt noen hakk:) ). Endelig har jeg fått skikkelig belysning på rommet etter å ha levd på 3 små spotlykter i nesten en måned!

Pcens bakgrunnsbilde, nordnorsk vinterlandskap, fanget hans oppmerksomhet og han spurte ivrig om det var fra Canada. Jeg fortalte stolt om bildets egentlige opprinnelse og dermed våknet en liten gnist til live i øyekroken hans. Det viste seg at han var en ivrig fisker som mang en gang hadde tatt med familien på biltur til Norge og Hardangerfjorden hvor han pleide å dra digre rugger. Etter endt jobb fikk han seg en kaffekopp og en skål lunken middag, noe han så ut til å sette stor pris på. Han fortalte at han jobber fra kl. 7 til kl. 22 hver dag, så han hadde kun et hus igjen før han kunne ta kvelden. Jeg kunne ikke hjelpe for å synes litt synd på han der han satt...
Jeg lurte meg for øvrig til å ta et bilde av han; jeg var litt redd for at han skulle ferske meg (blitt ganske pinlig). Derav rusten kvalitet... Kjekt minne av en koslig, enkel handyman som løste de fleste problemer :)

techno-trening og kattepus

Jeg har akkurat kommet inn døra etter en god treningsøkt, på slutten av en laang lesedag. Kjenner raskt at kroppen ikke er skapt for stillesittende lesing...
FitAllDay har, i likhet med de fleste andre treningssentre, opplasserte tredemøller/sykler/trappemaskiner osv. i lange rekker etter hverandre, som alle peker mot en av mange tv-skjermer. Jeg hadde i dag gleden av å følge Discovery og 'survivor man' Bear Grylls, destination Iceland, og ta del i enda noen interressante delikatesser - i dag stod blant annet sjøldaua rein på menyen, surret mør i en gryte full av lavasøle... Så ut til å kose seg som vanlig.

Som bakgrunnsmusikk hadde jeg gleden av å høre et stort spekter av hva det hollandske techno-miljøet har å tilby. Dårlige remixer, radbrekking, av ganske kjente RnB/HipHop-låter er visst det ungdommen setter mest pris på her nede. Bolegutta holdt i hvert fall takten med skiftende bicepscurl kombinert med et beundrende sideblikk mot speilet.

Det første som møtte meg hjemme var bakgårdskatten som har surret rundt huset vårt siden vi flyttet inn. Kan ikke legge skjul på at det er litt med vilje... I savnet av husdyr har jeg kanskje prøvd å lokke ham til oss med deilige fristelser, men føler helt klart jeg har lov når det viser seg at han er ganske så utsultet hver gang han stikker innom. Kosete er han og! Sitter gjerne på fanget i sofaen; Mission accomplished. Kjekt å ha noen komme løpende mot deg når du entrer bakhagen etter en slitsom skoledag:)

Blogging for dummies

Treghet i materien. Som helt ny innenfor bloggverden har jeg allerede begått flere begynnerfeil, bla. 2 ukers opphold mellom innleggene... Kjenner jeg kunne ha trengt en "blogging for dummies" til å hjelpe meg igang...
Greia er vel å legge lista for innhold ganske så lav; har vært innom enkelte random-blogger hvor det for det meste går i middagsvaner og klesskift. For all del, fortell meg om det du setter høyt i livet, men ærlig talt, ta i litt mer enn å kun bytte ut risen med poteter fra en dag til en annen...

--------------------
Jeg har akkurat ferdigstilt maleprosjektet på rommet mitt. Endelig er fargen helt hvit, uten innslag av sporadiske gule og grå flekker. Nå kan jeg endelig falle til ro, har vært et ganske heftig irritasjonsmoment en god stund...
En god slutt på en bra dag.

Dagen begynte med en tur på markedet på torgplassen, Oude Markt. 2 dager i uka, tirsdag og lørdag, samles Enschedes innbyggere mellom boder med frukt og grønt, ferske kjøttvarer, fisk, et stort utvalg oster, tørket frukt og nøtter, og ellers diverse nips til huset.
Atmosfæren og været var fantastisk; kan ikke tro vi snart runder oktober, for her har vi fremdeles shortsvær!

Sushi-boden trakk umiddelbart min oppmerksomhet, og jeg kjøpte meg en porsjon maki og satte meg ned på nærmeste benk. Siden det er en stund siden siste pinnespising, klønet jeg naturligvis litt før teknikken satt inne, og det gjorde det absolutt ikke bedre at 2 fysio-førsteklassinger fra Kina kom overraskende på meg og ville slå av en prat. Jess, perfekt timing, tenkte jeg, men fikk i det minste skjerpet pinnegrepssansen :)

Jeg handlet også frukt og grønnsaker på markedet og ble overrasket over hvor mye bedre det smakte enn butikkjøpt; helt sikkert bare en innbildning, but still. Jordbær, bringebær og ferske fiken - himmel. Pluss 2 kilo fersk kyllingfilet til 10euro! Meget fornøyd med dagens fangst.




... og forresten, jeg spiste tomatsuppe til middag, med egg... på en lørdag...

Ny by, nye muligheter

22. august reiste jeg fra trygge omgivelser i Oslo, til byen jeg skal tilbringe mine neste 2 år. Enschede er en passe stor hollandsk by, like over grensa fra Tyskland, med et yrende studentliv.
Koselige gater, velstelte hager, hyggelige folk - det første jeg la merke til. Hollendere er virkelig 'my kind of people'!
Mer likanes og imøtekommende personligheter skal du lete hardt og lenge etter. Hvor enn de skal, tar de sykkelen fatt og smilet med.
Hagestell, sykkel og godt humør - ikke vanskelig å trekke likhetstegn.

Jeg er utrolig positiv til dette året, tror det kan bli knaillbra! Jeg har til nå bare hatt fine dager med mange nye opplevelser, men kan kanskje også ta med at første dag ikke var full så rosenrød...
--------------------
3 uker har passert siden jeg satte mine ben på togperrongen; sliten og sulten etter 7 timers reise fra Oslo. Hele dagen hadde jobbet mot meg; startet hardt med 15kg overvekt bagasje med Ryanair (dårlig planlegging fra min side, hadde regna med å betale 5kg, men lite visste jeg at Ryanair kun tillot 15kg...), på ingen måte en billig fornøyelse... Med avstengt bankkort og en liten slump euro igjen, regnet jeg ut at det akkurat var nok til togbillett fra Bremen og muligens noe å leve på den første uka.

Eneste tanke da jeg landet i Bremen var savn. Jeg visste nå at jeg var helt alene, blant en hel haug lite imøtekommende tyskere. Jeg gikk på autopilot, henta bagasjen, tok første trikk til togstasjonen, kjøpte billett til Enschede og ventet. Unngikk å kjøpe noe å spise for å spare de få euroene jeg hadde. Jeg kunne puste lettet ut da jeg satt meg godt til rette på toget; jeg hadde forespurt meg med flere tyskere om det var riktig tog (for ikke å gjenoppleve tidligere blemmer med det tyske tognettet...), og samtlige var lite hjelpevillige fordi jeg ganske tydelig ikke snakket riktig språk. "Ich weiss nicht." - kombinert med et lite interessert blikk som raskt skiftet i en annen retning, var som regel svaret jeg ble møtt med. Første gang jeg har blitt så takknemlig for mine år med tysk på skolen; klarte å skrape sammen noen godt forståelige setninger, og fikk etter en god del jobb forsikret meg om hvilket tog jeg måtte ta.

Neste steg var, da jeg endelig hadde ankommet Enschede etter 3 timer på tog, å prøve å skaffe nøkkelen til huset. Jeg hadde sendt mail til megleren 4 dager i forveien for å gi beskjed, og ettersom jeg ikke hadde fått noe svar tilbake (på verken mail eller tlf), tok jeg sjansen på å få tak i han ved ankomst (! sykt typisk meg å ta slike sjanser...). Ble kanskje en smule stressa da jeg innså at de faktisk ikke hadde åpent kontor på lørdager... Så da stod jeg der, kl 19 en lørdagskveld, alene i ukjent by, uten sted å innlosjere meg for natta. Hotell kunne jeg med en gang slå fra meg, hadde ikke hatt råd til å betale første natta en gang. Stressa? Tja. Kan si det.
Heldigvis var jeg ennå klar-/og snartenkt, så fikk etter en del stress tak i internett, og kom i kontakt med noen jenter i klassen, som var villige til å låne bort sofaen til en utlending i nød...
Jeg ble på forhånd advart, sofaen var absolutt ikke anbefalt å sove på, men jeg har aldri sovet bedre på en sofa noen gang. Slokna umiddelbart.
--------------------

Så der har dere min første dag på nye veier, kjedelig lesning, men den er siktet til enkelte der hjemme som helt sikkert vil sette pris på slike hendelser. Har så utrolig mange andre opplevelser fra første dag også, men best å forfatte seg i korte trekk. Jeg vet med sikkerhet at jeg iallefall aldri skal reise samme distanse alene igjen...

Det hele er historie, jeg har kommet meg godt til rette i huset, og føler meg på mange måter ganske hjemme allerede. IKEA har vært behjelpelig med det meste av innbo, så jeg kan nå endelig fokusere på det jeg er her for:)

Jeg tenkte det var greit å opprette blogg for å la de der hjemme følge med på mine eventyr, og også for meg til å ha noe å se tilbake på. Ha tålmodighet, nye innlegg og bilder kommer litt etter litt - dette er ikke akkurat min hovedprioritering.

Over til lesinga:)