Handyman

Vi har hatt litt problemer med småting i huset en stund, blant annet en lekk varmtvannstank, og endelig fikk husverten kontaktet en rørlegger som kunne fikse både den og alt annet vi skulle ha interesse av å få fikset. Var visst litt av en altmuligmann.

Åsyn som en typisk arbeidskar; støvete snekkerbukse med tilhørende malingsflekker, hullete t-skjorte og bart. Utrolig beskjeden type uten de helt store engelskkunnskapene; jeg viste han problemet - han fikset. Small-talken fant jeg raskt ut at det bare var å legge av seg, for her var en mann av få ord. Han virket litt ekstra brydd for at han overrasket både meg og Eline midt under middagen, og hastet raskt forbi spisebordet med senket hodet hver gang han måtte hente nye verktøy.

Etter å ha puslet med tanken en stund kom han å ga raskt beskjed om at han nå hadde tettet problemet. Jeg viste han taklampa på rommet mitt, en utrolig stygg plastikkdings som hang løst etter ledningene sine, som ikke har funket siden jeg egenhendig prøvde å skifte den ut med en litt mindre harry IKEA-lampe. Den gangen fant jeg ut at det trengtes ytterligere ledninger for å skjøte den nye til de eksisterende i taket, og der hadde min elektrikerkunnskap for lengst møtt endepunktet...
Han tok en raskt titt på problemet og så tydelig ufornøyd ut med arbeidet som hadde vært gjort der fra før. Ikke lenge etter hadde han imidlertid hentet ledninger fra den gamle lampa som fungerte som forlengere til den nye; jeg var selvfølgelig meget imponert (har for øvrige merket meg teknikken, så mitt praktiske talent har økt noen hakk:) ). Endelig har jeg fått skikkelig belysning på rommet etter å ha levd på 3 små spotlykter i nesten en måned!

Pcens bakgrunnsbilde, nordnorsk vinterlandskap, fanget hans oppmerksomhet og han spurte ivrig om det var fra Canada. Jeg fortalte stolt om bildets egentlige opprinnelse og dermed våknet en liten gnist til live i øyekroken hans. Det viste seg at han var en ivrig fisker som mang en gang hadde tatt med familien på biltur til Norge og Hardangerfjorden hvor han pleide å dra digre rugger. Etter endt jobb fikk han seg en kaffekopp og en skål lunken middag, noe han så ut til å sette stor pris på. Han fortalte at han jobber fra kl. 7 til kl. 22 hver dag, så han hadde kun et hus igjen før han kunne ta kvelden. Jeg kunne ikke hjelpe for å synes litt synd på han der han satt...
Jeg lurte meg for øvrig til å ta et bilde av han; jeg var litt redd for at han skulle ferske meg (blitt ganske pinlig). Derav rusten kvalitet... Kjekt minne av en koslig, enkel handyman som løste de fleste problemer :)